1. Innledning

Diskusjonen rundt strømming av barn i breddeidrett, inntok nyhetsbildet med strømmetjenesten MyGames installasjon av automatiserte kameraer i idrettsanlegg i hele Norge.^{(1) Barn er personer under 18 år, jf. FNs Barnekonvensjon av 20-11-1989 art. 1.} MyGame er en strømmeplattform som strømmer kamper i en rekke lagidretter for visning på TV2 Play, i samarbeid med Norges idrettsforbund og seks særforbund.^{(2)Særforbundene for fotball, håndball, ishockey, basket, volleyball og bandy, se https://mygame.no/personvernerklaering-kamper/.} Selskapet oppgir formålene med tjenesten primært å være spillerutvikling, økt engasjement for breddeidrett, samt bedring av klubbenes økonomi. Det fremheves også at organisert strømming er tryggere enn den ulovlige strømmingen som i dag allerede finner sted i stor skala.^{(3)https://mygame.no/trygg-stroemming-av-breddeidretten/.}

Protester fra flere hold medførte en midlertidig stans i filmingen av spillere under 18 år, og viste et behov for rettslige avklaringer knyttet til personvern. De synlige utfordringene omhandler eksponering av barn i lys av deres rett til et privatliv. De mindre synlige utfordringene omhandler potensialet for kommersiell masseinnsamling av personopplysninger gjennom smartkameraer. Spørsmålet er om regelverket åpner for databehandling med denne type personvernrisiko for barn.

All behandling av personopplysninger krever et rettslig grunnlag etter personvernforordningen (PVF).^{(4)For (EU) 2016/679.} I denne artikkelen diskuteres krav til behandlingsgrunnlag ved kommersiell strømming av barns breddeidrett, avgrenset til de mest relevante – berettiget interesse etter PVF art. 6 (1) f og samtykke etter PVF art. 6 (1) a. Artikkelen er aktualisert av MyGame, men belyser generelle spørsmål knyttet til strømming av barn.

De synlige utfordringene omhandler eksponering av barn i lys av deres rett til et privatliv. De mindre synlige utfordringene omhandler potensialet for kommersiell masseinnsamling av personopplysninger gjennom smartkameraer.

2. Personvernregelverket gjelder

Personvernforordningen gjelder der personopplysninger behandles etter art. 4 nr. 1, hvilket krever at en person er «identifisert eller identifiserbar». Deltagerne i en strømmet kamp er identifiserbare ved utseende, kombinert med nummer og navn på ryggen. Hva gjelder MyGame, er deres systemer videre integrert med idrettens systemer, slik at fullt navn automatisk vises ved lagoppstilling og sentrale kamphendelser.^{(5)Her foreligger felles behandlingsansvar, og behandlingsgrunnlag må foreligge også for slike formål.} Strømming av barn i breddeidrett er dermed beskyttet under personopplysningsloven,^{(6)Lov av 15. juni 2018 nr. 38.} som i § 1 gjennomfører personvernforordningen til norsk rett. I tillegg til forordningens generelle vern, skal det etter fortalepunkt 38 hensyntas at barn er en sårbar gruppe av registrerte «as they may be less aware of the risks, consequences and safeguards concerned and their rights in relation to the processing of personal data». All tolkning etter forordningen skal reflektere barns særlige vern, slik dette også er forankret i FNs barnekonvensjon^{(7)Konvensjon av 20-11-1989.} og i Grunnloven (Grl.)^{(8)LOV-1918-05-17.} § 104 om barns «rett til vern om sin personlige integritet».

Personopplysningsvernet er likevel ikke absolutt, men må veies mot andre beskyttelsesverdige interesser. Personopplysningsloven § 3 gjør omfattende unntak fra loven ved behandling av personopplysninger for «journalistiske formål». Begrepet journalistikk skal tolkes vidt, og kan etter omstendighetene favne strømming av barn i idrett.^{(9)Se bl.a. EU-domstolen C73/07, Satakunnan Markkinapörssi and Satamedia, avsnitt 61.} Formidlingen må likevel være «nødvendig» av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten. Bestemmelsen skal beskytte samfunnsdebatten i vid forstand, og veies mot retten til et privatliv.^{(10)Jf. PVF art. 85, Prop. 158 L (2020-2021) Endringer i personopplysningsloven og offentleglova (ytrings- og informasjonsfrihet mv.) pkt. 1, 3.6.2 og 3.5.3 om at journalistikk må være det hovedsakelige formålet. Ordlyden ble endret i 2021, bl.a. for å hindre at det i uforholdsmessig stor grad ble gjort unntak for slike formål.} For MyGame er journalistikk kun et underordnet formål, hvilket i seg selv gjør unntaket uanvendelig.^{(11)https://mygame.no/personvernerklaering-kamper/ pkt. 7.} Som diskutert nedenfor er strømming av barn i breddeidrett uansett utenfor kjernen av ytringsfriheten, på et område med høy grad av personvernrisiko. Avveid mot formidlingens begrensede bidrag til samfunnsdebatten, kan unntaket vanskelig anvendes på generelt grunnlag, selv om vurderingen for mer særegne arrangementer kan bli motsatt.

3. Berettiget interesse som behandlingsgrunnlag, jf. PVF art. 6 (1) f

MyGame påberoper berettiget interesse som behandlingsgrunnlag for strømmingen.^{(12)Ibid. pkt. 8.} Etter PVF art. 6 (1) f kan det uten innhenting av samtykke behandles personopplysninger som er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den registrerte. Bestemmelsen er én av få i forordningen som direkte viser til forsiktighet der barn er involvert.

De fleste lovlige og fornuftig begrunnede interesser vil kunne anses berettigede etter bestemmelsen, og favne både økonomi, idrettsengasjement, spillerutvikling og reduksjon av ulovlig strømming – som vist til av MyGame.^{(13)Se Artikkel 29-gruppen Opinion 06/2014 on the notion of legitimate interests of the data controller under Article 7 of Directive 95/46/EC pkt. III.3.1.} At databehandlingen må være «nødvendig», betyr likevel at den kun er tillatt dersom interessene ikke kan fremmes med mindre inngripende tiltak. Hvis eksempelvis ulovlig strømming kan bekjempes på bedre måter enn å tillate organisert strømming, vil databehandlingen ikke være nødvendig.

De berettigede interessene må avveies mot den enkeltes personvern, i en bred vurdering av databehandlingens formål, omfang og konsekvenser.^{(14)Ibid. pkt. III.3.4 og III.3.5.} Tyngden av de berettigede interessene, vil bero på positive effekter for både selskapet og andre. Organisert strømming vil oppleves som et gode for mange i idretten og dens krets, og kunne bidra til opprydning i den uregulerte strømmingen som i dag tidvis er på kant med regelverket. Formidlingen er også vernet av retten til ytringsfrihet etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)^{(15)Konvensjon av 04-11-1950.} art. 10 og Grl. § 100, som etter sistnevntes annet ledd skal bidra til «sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse». I kjernen av prinsippet står ytringer av allmenn interesse.^{(16)Wessel-Aas og Ødegaard, Personvern Publisering og behandling av personopplysninger (2018) kap. 4.2.} Breddeidrett er - i motsetning til toppidrett - åpent for alle. Det strekker seg fra ungdom i lek, til satsing og talentspeidere. Den allmenne interessen vil kunne variere med resultater, sluttspill eller andre særegenheter. Samfunnsinteresse omfatter likevel ikke ethvert forhold noen finner interessant, og den jevne breddeidrettskamp er utenfor ytringsfrihetens kjerne. Dette har betydning i avveiningen mot retten til et privatliv etter Grl. § 102 og EMK art. 8.

Av kriterier utviklet av den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), kan det utledes at strømming av barn i breddeidrett medfører høy personvernrisiko.^{(17) Ibid. kap. 5.4 med videre henvisninger.} Dette skyldes blant annet høy eksponeringsgrad ved at barna er fullt identifiserbare, at personavbildning i seg selv anses inngripende,^{(18)EMD von Hannover v. Germany (no. 2) (40660/80 and 60641/08) avsnitt 96.} og at eksponeringspotensialet er stort både i antall barn, timer og potensielle tilskuere. Bruk av videokameraer på borgerne er normalt underlagt svært streng regulering, og risiko for mobbing og deling på sosiale medier forsterkes der strømming også tilbys i opptak. Personvernet blir videre mer tilfeldig der ansvaret for stans av filming ved sårbare episoder ligger på foreldre i sekretariatet.^{(19)https://mygame.no/slik-skal-mygame-stromme-breddeidretten/.} Til dette kommer risiko for eksponering av barn som lever under beskyttelse. Selv om automatiserte systemer i slike situasjoner skal hindre strømming, er systemene ikke feilfrie. Det må tas hensyn til et sårbart mindretall, også om strømming for et flertall er positivt. Det må videre tas høyde for at timevis med strømming også kan avdekke særlige kategorier personopplysninger etter PVF art. 9, eksempelvis knyttet til biometri, helse eller etnisitet. PVF art. 9 regulerer behandling av opplysninger som etter sin kontekst kan oppleves særlig sensitive, og som ikke kan forankres i behandlingsgrunnlaget berettiget interesse.

I tillegg til risikoen ved selve eksponeringen, foreligger et åpenbart potensiale for kommersiell bruk av personopplysningene utover hva som er nødvendig for strømmingen. I en digital økonomi der slike data har enorm markedsverdi, må balansetesten reflektere risikoen for at det omfattende datamaterialet kan bli brukt eksempelvis til utvikling av individuelle spilleranalyser, eller som råvare til «overvåkningsøkonomien» med aktører som Facebook og Google i front. I den anledning bemerkes at enhver databehandling etter forordningen er underlagt grunnleggende krav til åpenhet og formålspresisering etter PVF art. 5 (1). En kommersiell aktør er rettslig avskåret fra bruk av personopplysningene til andre formål enn hva som i forkant er formidlet, også ved bruk av ny teknologi. Bevissthet knyttet til klare presiseringer i formålsangivelse og partenes avtaler, vil dermed kunne dempe risikoen.

I tillegg til risikoen ved selve eksponeringen, foreligger et åpenbart potensiale for kommersiell bruk av personopplysningene utover hva som er nødvendig for strømmingen.

Risikoreduserende tiltak kan avgjøre om berettiget interesse kan påberopes. Det må vurderes om de aktuelle interessene kan ivaretas også om man reduserer graden av identifiserbarhet (eksempelvis ved å fjerne barnas navn), og graden av eksponering (eksempelvis ved å begrense fremvisning til lagets egen krets, ved kun å strømme i sanntid, eventuelt kombinert med opptak i et begrenset antall dager for laget selv). Det bør samtidig skilles mellom breddekamper etter sin nyhetsverdi og inngripen i personvernet. En eventuell reservasjonsrett vil også fungere risikodempende. Idrettens digitale systemer er eksempelvis forhåndsinnstilt på å tillate strømming fra MyGame, og spillerne kan anonymt velge seg ut av tjenesten. En reservasjonsrett vil likevel kun fungere etter sin hensikt ved fravær av press fra fellesskapet om ikke å benytte den. Dette i likhet med kravet til frivillighet som vilkår for et samtykkes gyldighet, vurdert nedenfor.

Under enhver omstendighet skal interesseavveiningen tydelig vise hvordan et barns særlige vern er avveid mot interessene i å eksponere det. Fravær av en slik avveining fikk EMD til å konstatere brudd på barnets rett til privatliv etter EMK art. 8 i I.V.T. v. Romania.^{(20)EMD (2022 - 189) avsnitt 59, 62.} Konkret for MyGames personerklæring betyr dette at et fokus kun på påberopte berettigede interesser, uten en synlig avveining mot barnets beskyttelse, ikke er tilstrekkelig.^{(21)https://mygame.no/personvernerklaering-kamper/ pkt. 8.}

Strømming av barn i breddekamper, innfører en ny normaltilstand av eksponering med høy personvernrisiko. Det følger av rettskildebildet at behandlingsgrunnlaget berettiget interesse da har begrenset anvendelse. Uten en nærmere differensiering av breddekamper basert på nyhetsverdi og risiko, kan jeg ikke se at berettigede interesser på generelt grunnlag veier tyngre enn personvernrisikoen for den enkelte. Jeg kan dermed heller ikke se at behandlingsgrunnlaget er anvendelig.

4. Samtykke som behandlingsgrunnlag, jf. PVF art. 6 (1) a

Også samtykke er et relevant behandlingsgrunnlag å vurdere ved strømming av barn for offentlig fremvisning. Et samtykke skal være en villet handling, og et utslag av den enkeltes selvbestemmelsesrett. Det stilles derfor strenge krav til både rettslig handleevne og materiell gyldighet.

Reglene for rettslig handleevne er i liten grad harmonisert på EU-nivå, og reguleres derfor av nasjonal rett.^{(22)Se f.eks. Personvernrådet “Guidelines 2/2019 on the processing of personal data under Article 6(1)(b) GDPR in the context of the provision of online services to data subjects” pkt. 2.1 og 1.2.} I norsk rett er aldersgrensen for å «foreta rettslige handlinger» 18 år ettervergemålsloven § 9.^{(23)LOV-2010-03-26-9.} Bestemmelsen omfatter kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger, og skal beskytte mot både rett og plikt til å inneha et ansvar den mindreårige mangler modenhet til å forstå.^{(24)Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) s. 172.}

Bestemmelsen åpner for unntak. Et slikt unntak blir tidvis innfortolket i barneloven^{(25)LOV-1981-04-08-7.} § 33, om at barn har rett til gradvis økt selvbestemmelse i tråd med egen utvikling. Sett i sammenheng med barneloven § 30 gjelder bestemmelsen likevel kun «personlege tilhøve», og betyr at barn etter en individuell vurdering kan samtykke til avbildning og begrenset eksponering. Da et samtykke til strømming for offentlig fremvisning ikke er å anse som personlige forhold, er bestemmelsen likevel ikke anvendelig. Det ville da også vært praktisk umulig for en strømmeprodusent å vurdere det enkelte barns modenhetsnivå.

Et viktig unntak i barns digitale hverdag følger av PVF art. 8 og personopplysningsloven § 5, som gir norske barn samtykkekompetanse fra fylte 13 år ved bruk av de fleste online tjenester - som sosiale medier. Å bruke en tjeneste er imidlertid noe annet enn å være produktet for den, og aldersgrensen gjelder ikke eksponering gjennom strømming.^{(26)Se også Kirsten Kvalø «Barns rett til selvbestemmelse etter ulike aldersgrenser» 2022 pkt. 3.2.} Aldersgrensen gjelder heller ikke behandling av særlige kategorier personopplysninger etter PVF art. 9, og en person under 18 år kan altså ikke samtykke til strømming dersom slike forhold avdekkes.^{(27) Se Ingvild Ericson «Barns samtykkekompetanse på personvernfeltet» Utredning for Personvernkommisjonen 2022 pkt. 2.2.2 med videre henvisninger.}

Å bruke en tjeneste er imidlertid noe annet enn å være produktet for den, og aldersgrensen gjelder ikke eksponering gjennom strømming.

Jeg kan heller ikke se at det finnes relevante aldersgrenser i særlovgivningen, for verken direkte eller analogisk anvendelse. Et barn kan etter barneloven § 32 avgjøre foreningsmedlemsskap fra fylte 15 år, og med en slik kompetanse bør innfortolkes en samtidig rett til behandling av nødvendige personopplysninger. Da strømming for offentlig fremvisning likevel ikke er en nødvendig konsekvens av medlemskap i idrettens forbund, kan bestemmelsen ikke brukes.

Datatilsynet har inntil nylig gitt uttrykk for en generell personvernmessig 15-årsgrense. En slik aldersgrense vil gi klarhet i en fragmentert rettstilstand, men er omdiskutert, har en uklar rettslig forankring, og er ikke lenger omtalt på tilsynets nettsider.^{(28)Ibid. pkt. 2.1.3.1.} I fravær av relevante unntak, og i påvente av en helhetlig rettslig regulering av samtykkespørsmålet, bør det derfor innhentes foreldresamtykke for strømming av personer under 18 år for offentlig fremvisning – en kompetanse som skal utøves i tråd med barnets beste og barnets medbestemmelsesrett.^{(29) Grl. § 104, FNs barnekonvensjon art. 3 og 12 og vgml. § 17 (4).}

Et samtykke må videre være gyldig etter definisjonen i PVF art. 4 nr. 11, om et samtykke som en «frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring». Samlet skal kravene sikre et reelt ønske om en aktuell databehandling.^{(30)Personvernrådet «Guidelines 05/2020 on consent under Regulation 2016/679» pkt. 3.4.}

Fordi folk flest sjelden endrer standardinnstillingene i en digital tjeneste, vil samtykkeraten påvirkes av om innstillingen binder ved aktivitet (opt-in) eller passivitet (opt-out). Skal samtykket bygge på et bevisst valg, kreves derfor en «utvetydig» og aktiv handling, som å klikke eller hake av i en boks. Forhåndsinnstillinger i idrettens digitale systemer som tillater strømming ved passivitet – som for reservasjonsretten omtalt under berettiget interesse – oppfyller dermed ikke vilkåret. Samtykket må videre være «informert», så den enkelte kan forstå hva det samtykkes til. Spesielt sentralt er informasjon om hva personopplysningene skal brukes til, og det kreves at samtykket er en «spesifikk» viljesytring knyttet til et klart og presist formulert formål.

Kravet til at et samtykke skal være «frivillig», innebærer fravær av press eller risiko for negative konsekvenser.^{(31) Ibid pkt. 3.1.2 og PVF fortalepunkt 42.} Vilkåret skaper utfordringer i lagidrett, rett og slett fordi mennesker er ulike. På et lag vil trolig en rekke samtykker på individuell basis være frivillige. Reell valgfrihet skal likevel foreligge også for dem som ikke ønsker strømming. Fordi en kamp kun filmes der alle deltagere på banen har samtykket, vil ett uteblitt samtykke blokkere for alle. Selv om samtykkeløsningen er anonym, må man ved spørsmål fra lagkamerater enten lyve eller tåle rollen som «syndebukk». Dette skaper et press som i praksis gjør det umulig å dokumentere at samtlige samtykker på et lag er frivillige, og dermed gyldige.

Samtykke er derfor lite egnet som behandlingsgrunnlag i lagidrett. Det kan likevel være påkrevet etter en norsk særregel i åndsverkloven (åvl.).^{(32)LOV-2018-06-15-40.} I det følgende diskuteres om strømming for offentlig fremvisning krever samtykke etter åvl. § 104 om retten til eget bilde.

Fordi en kamp kun filmes der alle deltagere på banen har samtykket, vil ett uteblitt samtykke blokkere for alle. [...] Dette skaper et press som i praksis gjør det umulig å dokumentere at samtlige samtykker på et lag er frivillige, og dermed gyldige.

5. Kreves samtykke etter åndsverksloven § 104 om retten til eget bilde?

Åndsverkloven§ 104 verner retten til eget bilde, og krever samtykke ved publisering av fotografi eller film som «avbilder en person». Strømming av identifiserbare deltagere for offentlig fremvisning er omfattet av hovedregelen.^{(33)Wessel-Aas og Ødegaard, Personvern Publisering og behandling av personopplysninger (2018) kap. 6 med videre henvisninger. Se Rt. 1995 s. 1948 (Diana Ross) s. 1953 om at film omfattes.} Også denne personvernbestemmelsen må imidlertid veies mot retten til ytringsfrihet, jf. unntak i første ledd bokstav a-c. Bokstav a om «aktuell og allmenn interesse» krever en bred interesseavveining av hensynene til ytringsfrihet, allmennhetens informasjonsinteresse og den avbildedes personvern. Som vurdert under berettiget interesse, finner jeg ikke at slik allmenn interesse foreligger for den jevne breddekamp, vurdert opp mot ytringsfrihetens kjerne.^(34)Ibid. Jeg kan heller ikke se at «personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet» etter bokstav b. Unntaket brukes primært der de avbildede inntar en birolle i et annet hovedmotiv, som der tilfeldige turister avbildes ved et kjent bygg.^{(35)Ibid. kap. 6.5.} Det kan i lagidrett argumenteres for at den enkelte person er mindre viktig enn hovedinnholdet, som er kampbildet som sådan. Eksempelvis viser MyGame til at strømmingen har fokus «på spillet og idretten, og ikke på enkeltindivider».^{(36)https://mygame.no/personvernerklaering-kamper/ pkt. 8.} På den annen side er motivet lite annet enn nettopp summen av personene. Blikket vil videre dras mot den som til enhver tid fører spillet, som med dette blir bildets hovedmotiv. At bokstav c gjør unntak for «forsamlinger» og«folketog» viser videre at unntak for menneskelig aktivitet er forbeholdt større samlinger av mennesker. Jeg kan med dette ikke se at hovedregelens samtykkekrav kan fravikes på generelt grunnlag.

Åndsverksloven § 104 er ikke del av personvernforordningen, og påvirker ikke direkte et behandlingsgrunnlags gyldighet etter PVF art. 6 (1). Bestemmelsen kan likevel være avgjørende for en tjenestes lovlighet, da strømming av barn for offentlig fremvisning i Norge krever både samtykke etter åvl. § 104 og behandlingsgrunnlag etter PVF art. 6. Med forordningens strenge samtykkekrav, vil et samtykke etter PVF art 6 (1) a oppfylle vilkårene etter begge regelsett. Bruk av berettiget interesse som behandlingsgrunnlag etter PVF art. 6 (1) f, vil derimot også kreve innhenting av samtykke etter åvl. § 104.

6. Avslutning

Slik jeg ser det, er det vanskelig å etablere rettslig grunnlag for å innføre en normalsituasjon av strømming og offentlig fremvisning av barn i breddekamper. Bruk av barns samtykke er vanskelig både i lys av kravet til frivillighet og manglende rettslige handleevne. Bruk av berettiget interesse er ikke anvendelig der det i stor grad gripes inn i barns personvern. Det er ovenfor vist til en rekke risikofaktorer. Retten til privatliv er en individuell rettighet som skal verne et sårbart mindretall, også om effekten for et flertall er positiv. Jeg kan ikke se at de berettigede interessene på generelt grunnlag veier tyngre enn hensynet til barnas personvern.

Retten til privatliv er en individuell rettighet som skal verne et sårbart mindretall, også om effekten for et flertall er positiv.

Flere av de rettslige spørsmålene hviler likevel på avveininger av personvern mot andre beskyttelsesverdige interesser. Strømming er ikke et spørsmål om ja eller nei. Risikoreduserende tiltak kan minske både eksponerings- og identifiseringsgrad, og følgelig påvirke de rettslige vurderingene. Eventuell strømming må da skje i lys av klare formålsangivelser, og avtaler som avgrenser videre kommersiell bruk av personopplysningene.